Jens Hauge har levd og arbeidet på det samme stedet det meste av livet. I Heimstadpoesi vender han blikket mot det nære og ofte oversette – spor og former i vegetasjonen, trær som faller og går i oppløsning, røtter som blir blottlagt, gress, snø og det som blir liggende igjen.

Dette er ikke landskapet som utsikt eller som storslått natur. Heimstaden er et sted man kjenner så inngående at oppmerksomheten kan flytte seg fra det spektakulære til det uanselige– fra landskapet til det som finnes inne i landskapet.

Gjennom fotografiet blir det velkjente fremmed. Greiner, røtter og strå blir til linjer, rytmer og strukturer. En trestamme kan få karakter av en skikkelse, en floke av vegetasjon kan bli et rom.

I bildene finnes en stadig bevegelse mellom kaos og form. Noen er nesten ugjennomtrengelige, og øyet må arbeide for å finne vei gjennom mengden av linjer og detaljer. Andre isolerer en enkelt form så sterkt at den nærmest får karakter av et vesen.

Det som er falt, brukket, visnet eller i ferd med å forsvinne, er ikke nødvendigvis avsluttet.Det inngår i nye sammenhenger og nye former. Naturen fremstår ikke som en kulisse, mensom et sted i stadig forandring, der vekst og nedbrytning foregår samtidig.

Heimstadpoesi springer ut av denne langvarige nærheten – av å vende tilbake til det samme landskapet og erfare at det aldri er det samme og aldri er ferdig sett.



Om Jens Hauge

Jens Hauge er født i Lærdal i 1953. Han hadde sin første separatutstilling i 1976 og har vist arbeider både i inn- og utland. Han fikk tidlig Statens garanterte minsteinntekt for kunstnere(GMI).

Hauge har deltatt en rekke ganger på Høstutstillingen og Vestlandsutstillingen. Han er innkjøpt av private og offentlige samlinger, blant annet Museet for samtidskunst, Norsk Kulturråd, Henie-Onstad Kunstsenter og Norsk Museum for Fotografi.

Jens Hauge arbeider for det meste i serier, gjerne parallellt over flere år. Blant de mer kjenteprosjektene hans er «Utsiktspunkt og gøymestad», bildene av barns lekehytter. Det resulterte i den prisbelønte boken Det norske huset, med tekster av Frode Grytten. Et annet stort prosjekter «gjennom.no», refleksfylte fargebilder tatt fra bussetet ut gjennom vinduet - et råmateriale på 125 000 bilder. I prosjektet «Det som ser attende på oss» komponerer han med gjenstander som i utgangspunktet er banale eller oversett: dukker, plast, rør, avlagte leker og religiøsetrykk.

Ved siden av det kunstneriske virket driver Jens Hauge og kona med sau på slektsgården hans i Lærdal.